Posts Tagged ‘verden’

HP logg del 90

HP logg del 90. fre­dag 6. april 2012, kl. 23.59 CET, Oslo

Lang­fre­dag

Den lange dagen til minne om en mann som visst­nok døde for oss. Hvor­for er døden hans det vik­tigste? Burde ikke livet og læren være det? Burde vi ikke, i ste­det for å gå i para­der og piske oss selv til blods eller la oss nagle til et kors, for­telle andre hvor mye vi els­ker dem og at hver­ken kjønn, rase, reli­gion eller utse­ende har noe å si? Burde vi ikke, i ste­det for å foku­sere på en gru­som død, foku­sere på et fan­tas­tisk liv? I ste­det for å krangle om byen der han døde, burde vi ikke spre kjær­lig­het og omtanke, og fak­tisk ta lære av hans påståtte liv? Iro­nisk nok er det mange som er ensomme i dag, og i går, den dagen da vi i alle fall burde invi­tere alle til lang­bords­fest og dele av alt vi har og er. Burde vi ikke elske alle. Uan­sett? Burde ikke alle bety noe for oss. Uansett?

Vi er få og med begren­set tid. Vi har vel egent­lig ikke ann­led­ning til å kaste den bort.

HP.
Langdag.

HP logg del 89

HP logg del 89. tirs­dag 7. febru­aur 2012, kl. 22.02 CET, Oslo

Restart.

Et og et halvt år. Det har skjedd så mange ting de siste 19 måne­dene, så mange vik­tige ting, så mange ting som aldri vil bli glemt. Så vik­tige, at hvis det ikke var verdt å skrive noe om de, hva er det da verdt å skrive om?

De små tin­gene. De hver­dags­lige tin­gene. De som ingen andre skri­ver om. Som den hjem­løse som sit­ter foran søp­pel­kasse ved den vest­lige utgan­gen til Natio­nal­thea­te­ret sta­sjon hver mor­gen – også i den bitende kulda de siste dagene. Om fami­lien i match­ende topp­luer som spurte om veien til Lego­land, og som lo ustyr­te­lig da de skjønte at søn­nen i fami­lien hadde lest feil i en turist­bro­sjyre. Om de fan­tas­tiske øye­blik­kene vi har skapt sam­men på lan­dets store sce­ner det siste året. Om de per­fekte gåtu­rene gjen­nom Oslo sen­trum midt på nat­ten etter en lang dags jobb.

Om alt som vir­ke­lig betyr noe. Oftere og bedre? Nei. Lengre og dypere? Niks. Ster­kere språk og per­fekt gram­ma­tikk? Jeg hadde ikke vedda på det. Men å skrive? Ja. Så abso­lutt. Vel­kom­men til­bake til meg selv.

HP.
Mot­ta­ker­lista er litt kor­tere nå.

hp logg del 8. 15. desember 2002 kl:22:08

en per­fekt verden.

enkelte men­nes­ker sier at ver­den aldri er per­fekt, jeg er uenig, det fin­nes øye­blikk der alt stem­mer, der ver­den er perfekt.

noen øye­blikk er så fan­tas­tiske, så utro­lige og så vakre at man kan leve i dem, og man skulle ønske de varte i evig­het. slike øye­blikk er et brøk­dels av et sekund der alt er per­fekt, der alt stem­mer. og man drøm­mer og ten­ker på de for all ettertid.

i dag var et slik øye­blikk, da alt stemte, da ver­den var per­fekt. som jeg tid­li­gere har skre­vet spør man seg sta­dig vekk hvor­for man gjør alt man gjør, om hvor­for man kjem­per seg gjen­nom det.… de fan­tas­tiske øye­blik­kene. den per­fekte verden.

ver­den er tung og mørk, livet er slit­somt og hardt… like­vel fin­nes det lys.. de kal­les ven­ner og det er dere! det er dere som dri­ver meg vidre, uten dere er jeg ingen ting. så jeg vil takke dere, bare for at dere eksis­te­rer.
i dag tok vi verden.…..

hp. et menneske