Posts Tagged ‘Show’

Hp logg, del 4, søndag 20. oktober 2002 kl. 10.31

O store ora­kel og alle dere andre…

(denne går til flere og flere… nå er det både trude, jan andre og jostein som får dette.… men vi må passe på så ikke hele greia blir for komerst..) til jostein og jan, som ikke har fått del 1–3 så lig­ger de ved­lagt som et word doku­ment med denne mailen.

Man har sine gode og sine dår­lige dager, er det skjeb­nen? Er det til­fel­dig­he­ter? Eller er det det man gjør av den? Jeg tror det siste er til­felle, med et visst for­be­hold. Enkelte dager vil uan­sett hva man gjør av dem ikke bli gode, og andre dager er gode uan­sett hva man gjør… de er rett og slett fan­tas­tiske. Mye beror på mage­fø­lel­sen, når man står opp om mor­ge­nen så kan man kjenne (som regel) om det blir en god dag eller en dår­lig dag. Og noen gan­ger så sier ikke mage­fø­lel­sen stort mye om hvor­dan dagen kom­mer til å bli. Sånn er det bare. Den siste uka har vært en stor ned­tur og en opp­tur.. den største ned­tu­ren kom på fre­dag, da gikk ingen ting som det skulle.… jeg mis­tet kon­trol­len og ting bare datt fra hver­andre. Men tiden går, og ”the show must go on” som vi sier… jeg tror fak­tisk beviste det på fre­dag, uan­sett hvor mye som gikk galt så fort­satte, og pub­li­kum mer­ket det ikke.. en stor takk til de som hjalp til. Men når ting går så galt så mis­ter man litt sin glød, det er ikke artig len­ger.. da tren­ger man noe som kan lede en til­bake til glø­den, til gle­den av å glede andre men­nes­ker.. det kom på lør­dag. Kon­ser­ten ble en stor opp­tur, selv om resul­ta­tet i etter­kant ikke ble det vi håpet på så synes jeg vi må være for­nøyd med kon­ser­ten! Og når jeg sit­ter og leser vur­de­rin­gen så ser jeg jo at det er bedre en de fleste først opp­fat­ter det. Og det er jo en god ting… men uan­sett, i det øye­blik­ket vi satte i gang på lør­dag så hus­ket jeg hvor­for vi gjør dette.. der var glø­den! Som sagt, enkelte dager vet du bare at, dette er en god dag… og i dag er opp­lagt en slik dag..i dag kan jeg slå ver­den alene!

”you can throw any­thing at us, we will just deflect it and throw somet­hing worse back…..”

det var alt.

Hp – fordi du for­tje­ner det…!

o store pelskledde.

Hp logg, del 2. Søn­dag 6. Okto­ber 2002, 21.40

Ute er det kaldt, igjen er Pappa og gjen­gen på ler­ken­dal, denne gan­gen er det vist stabæk som ska få juling. Inne er det varmt, jeg hører på mozart — by can­de­l­light og leker meg litt på net­tet.
Har nettop sett Mou­lin Rouge, og den får meg bestan­dig til å tenke..
“we’re crea­tu­res of the under­world, we can­not afford to love” sier Zid­ler, men jeg lurer? er det ikke kjær­lig­he­ten som dri­ver oss videre. Med “crea­tu­res of the under­world” mener Zied­ler oss… vi som under­hol­der andre, vi som lever av å gjøre and­res illu­sjo­ner vir­ke­lige. vi som er i show buis­ness.… for det er vår kjær­lig­het som dri­ver alt dette, vår kjær­lig­het til andre og til selve indu­strien. En annen som får meg til å tenke er “the show must go on”.. Zied­lers fan­tas­tiske tolk­ning av denne Queen klas­si­ke­ren får enhver per­son med litt inn­sikt i bran­sjen til å tenke. Showet må gå sin gang, selv om sminke ren­ner, og intri­gene er store bak sce­nen, så må pub­li­kum få sitt. For hva er vel vi uten pub­li­kum? Hvis man har for­stått det så har man for­stått bran­sjen, vi er abso­lutt ingen­ting uten pub­li­kum. De har skapt oss, de har skapt etter­spør­se­len etter oss og de kan øde­legge oss på et blunk. Så hvor­for gjør vi det? Jo, nettop for at vi els­ker det å bli els­ket av pub­li­kum, vi lever for applau­sen. Det er hard arbeid, slit­somt, sent og langt på natt, men akku­rat i de få sekun­dene når tep­pet fal­ler og applau­sen bry­ter løs, da, da er jeg i live, da lever jeg. Og jeg tren­ger det, det er blitt en liden­skap, og det er blitt meg.… enda en stak­kars helt i tea­te­rets geledd. “Anot­her hero, anot­her mind­less soul, behind the cur­tain, of the phan­to­mine” the show must go on!

hp.