Posts Tagged ‘Moulin Rouge’

o store pelskledde.

Hp logg, del 2. Søn­dag 6. Okto­ber 2002, 21.40

Ute er det kaldt, igjen er Pappa og gjen­gen på ler­ken­dal, denne gan­gen er det vist stabæk som ska få juling. Inne er det varmt, jeg hører på mozart — by can­de­l­light og leker meg litt på net­tet.
Har nettop sett Mou­lin Rouge, og den får meg bestan­dig til å tenke..
“we’re crea­tu­res of the under­world, we can­not afford to love” sier Zid­ler, men jeg lurer? er det ikke kjær­lig­he­ten som dri­ver oss videre. Med “crea­tu­res of the under­world” mener Zied­ler oss… vi som under­hol­der andre, vi som lever av å gjøre and­res illu­sjo­ner vir­ke­lige. vi som er i show buis­ness.… for det er vår kjær­lig­het som dri­ver alt dette, vår kjær­lig­het til andre og til selve indu­strien. En annen som får meg til å tenke er “the show must go on”.. Zied­lers fan­tas­tiske tolk­ning av denne Queen klas­si­ke­ren får enhver per­son med litt inn­sikt i bran­sjen til å tenke. Showet må gå sin gang, selv om sminke ren­ner, og intri­gene er store bak sce­nen, så må pub­li­kum få sitt. For hva er vel vi uten pub­li­kum? Hvis man har for­stått det så har man for­stått bran­sjen, vi er abso­lutt ingen­ting uten pub­li­kum. De har skapt oss, de har skapt etter­spør­se­len etter oss og de kan øde­legge oss på et blunk. Så hvor­for gjør vi det? Jo, nettop for at vi els­ker det å bli els­ket av pub­li­kum, vi lever for applau­sen. Det er hard arbeid, slit­somt, sent og langt på natt, men akku­rat i de få sekun­dene når tep­pet fal­ler og applau­sen bry­ter løs, da, da er jeg i live, da lever jeg. Og jeg tren­ger det, det er blitt en liden­skap, og det er blitt meg.… enda en stak­kars helt i tea­te­rets geledd. “Anot­her hero, anot­her mind­less soul, behind the cur­tain, of the phan­to­mine” the show must go on!

hp.