en per­fekt verden.

enkelte men­nes­ker sier at ver­den aldri er per­fekt, jeg er uenig, det fin­nes øye­blikk der alt stem­mer, der ver­den er perfekt.

noen øye­blikk er så fan­tas­tiske, så utro­lige og så vakre at man kan leve i dem, og man skulle ønske de varte i evig­het. slike øye­blikk er et brøk­dels av et sekund der alt er per­fekt, der alt stem­mer. og man drøm­mer og ten­ker på de for all ettertid.

i dag var et slik øye­blikk, da alt stemte, da ver­den var per­fekt. som jeg tid­li­gere har skre­vet spør man seg sta­dig vekk hvor­for man gjør alt man gjør, om hvor­for man kjem­per seg gjen­nom det.… de fan­tas­tiske øye­blik­kene. den per­fekte verden.

ver­den er tung og mørk, livet er slit­somt og hardt… like­vel fin­nes det lys.. de kal­les ven­ner og det er dere! det er dere som dri­ver meg vidre, uten dere er jeg ingen ting. så jeg vil takke dere, bare for at dere eksis­te­rer.
i dag tok vi verden.…..

hp. et menneske