Det andre diktet til Signhild!
By hp | November 10, 2008
Utenfor vinduet mitt er det mørkt
Verden sover nå, i alle fall i vår del
Men ikke jeg, jeg sitter her
Og tenker på deg
Stjernene og månen, mine venner
Skinner forsiktig i kveld
For en som vet at der hjemme,
- venter en kjær
er månestråler og stjernestøv kun en påminnelse om,
- hvor godt livet egentlig er.
Livet tar mange svinger
men det som skal skje, det skjer
om vi ledes av gud eller æse, så vet jeg i alle fall det:
at det å være med deg,
er det fineste jeg vet, i stille sarte stunder, husk:
- det som var er kun et minne
Det er morgendagen og fremtiden som gjelder
Det er fortsatt mange kamper å vinne
Men nå i kveld,
Med natten ved vinduet og bror søvn ved puten
Vet jeg i alle fall dette:
Sammen, du og jeg, det er det riktige rette
Utenfor vinduet mitt er det mørkt
Verden sover nå, drømmer kanskje?
Det skal i alle fall jeg, sove
- og drømme om deg
Categories: Dikt | No Comments »
HP logg del 81
By hp | November 10, 2008
HP logg del 81. torsdag 6. november 2008, kl. 00.51 CET, Oslo
Valget i det store landet der borte er over og det er bare å gratulere Amerikas Forente Stater med sin 44. president. Som også er den første presidenten som ikke er hvit. Uten at det skulle ha en større betydning for hvilken jobb mannen kommer til å gjøre. Kommende president Barack Obama tar over styringen av et land som står foran store utfordringer og forandringer i årene som kommer. Både internt og som en del av en verden som må stå samlet dersom vi skal kunne løse vår tids største problemer.
Han tar over en nasjon hvis omdømme er betydelig svekket internasjonalt på grunn av sin forgjengers gjerninger, og det er nettopp her jeg ønsker å dvele litt i kveld. At president George W. Bush ikke akkurat har gjort USA til et mer populært land er det vel liten tvil om, hans tvilsomme argumentering for invasjonen og den fortsatte okkupasjonen av Irak står vel fremst i rekken, men historiene fra Abu Grahib og Guantanomo bay har rystet ved de sterke fundamentene til ”det frie landet”. Hans håndtering av USAs deltagelse i internasjonale forum, FN samt overholdelse av traktater er nok heller ikke på den gode siden, ei heller håndteringen av den siste tids økonomiske problemer. Under Bush har USAs utenlandsgjeld vokst seg så stor at ingen mennesker i live i dag vil noensinne se den gå i null. Og det har blitt smertefullt klart at ressursene til det enormt energi grådige landet som USA er ikke lenger er uendelige og utømmelige. Den skumleste tanken er kanskje om han hadde fått rett? Hva om de hadde funnet kjemiske supervåpen i Irak? Hva om de hadde klart oppbyggingen til demokrati? Hvilke argumenter hadde ikke da amerikanerne hatt for å fortsette sin fremgangsmåte i andre land? Det kunne blitt mye trøbbel det. Så det er nesten en god ting at ikke Bush og hans rådgivere fikk rett i alt.
USA sitter igjen med en mengde utfordringer og problemer de kommende år. Alle disse problemene og mange flere skaper et komplekst bilde av et USA som ikke lenger er så dominerende i verden som de en gang var. Selv om de kanskje skulle ønske det selv, og selv om de fortsatt er en supermakt så er det klart at de er kanskje ikke den eneste på kloden om noen år. Og det kan være til vår alles bekymring. For vil vi virkelig at Kina tror de kan gjøre som de vil i internasjonal sammenheng? Landet som ikke akkurat har det beste omdømmet for sin behandling av andre folkeslag, minoriteter, kvinner, straffedømte, politisk opposisjon og journalister. Ønsker vi virkelig at dette landet skal få slippe til som stormakt på den internasjonale arena? Jeg tror ikke det. Og vår gamle nabo i nord vokser også i et svært høyt tempo, den militære og økonomiske makten til Russland øker for hver uke og om noen år er de på et slikt nivå at de vil føle seg ganske trygge til å kunne si og gjøre omtrent hva de vil omtrent hvor de vil. Og selv om det ikke er noe kommunistregime og hemmelig politi lenger, så er det tankevekkende hvordan en del ting har forandret seg de siste årene, hvordan Putin gikk fra å være president til å bli statsminister, og samtidig klarer å bevare sin tid på verdens TV skjermer. I tilegg kommer historiene om drepte eks-KGB agenter og myrdete journalister frem, ikke akkurat ting vi ønsker oss fra et enormt mektig land som har nærmeste grense Norge.
Vi er kanskje ikke så glade i USA som vi en gang var, men de holder fortsatt fast ved en del verdier vi kan kjenne oss igjen i, og en moral vi ikke er helt fremmed for. Ingen land er perfekte, ikke Norge heller, og ikke USA. Men tiden vil vise at de sammen med våre Skandinaviske venner også i fremtiden kommer til å være vår viktigste allierte.
HP.
Gratulerer mr. President!
Categories: HP logg | No Comments »
HP logg del 80
By hp | October 7, 2008
HP logg del 80. tirsdag 7. oktober 2008, kl. 20.05 CET, Oslo
Verden travler videre, bror høst har kommet og solen står lavere på himmelen. Det er en fin tid, en fin tid for mennesker. En fin tid å bruke på mennesker. Når var sist gang du satte deg ned på en benk i byen og så på menneskene som gikk forbi? Når var sist gang du spurte deg selv – hva er deres historie? En fin tid for mennesker, det er nå.
Hva er min historie? Hva er din? Mennesker har alle historier å fortelle, og flere ganger enn sjelden er det viktig, og ikke minst det rette, å spørre seg om du kanskje burde brukt noen stunder på å høre de. Da ville de fortalt deg om liv og død, noe som er ganske naturlig for mennesker, vanskelige ting kanskje, men det er slik livet er, det følges tett av døden. De ville fortalt deg om sol og måne, om stjernehimler og store hav. Om drømmer og håp. Om fortid og om fremtid, om venner og familie. Om døtre som leker hjemme og sønner som er langt borte. En fin tid for mennesker. En fin tid for historier.
La en historie vandre langt og fort. Eller la den ligge til dens tid kommer. Det er opp til deg, det er det som er fint med historier, når du har fått den er den din. Og da kan du gjøre med den som du vil. En fin tid for historier. For mennesker. For menneskers historier om du vil. Ta deg tid til det. Ingenting er viktigere enn mennesker. Ingenting.
Ikke tid sier du? Les en bok. Eller fortel en historie. Det har du tid til, for det er en fin tid for historier. En fin tid for mennesker. Fin tid. Nå.
HP.
Leser og leser
Categories: HP logg | No Comments »
HP logg del 79
By hp | August 10, 2008
HP logg del 79. søndag 10. august 2008, kl. 00.12 GMT, Edinburgh
En liten menneskelig observasjon kanskje, i det den 29 olympiade er i gang og det brygger til en ny væpnet konflikt i Georgia.
Er ikke det egentlig en fantastisk symbolikk på mennesket? Vi elsker å snakke om vennskap, fred og fredfull kamp i den beste ånd, men samtidig så dreper vi hverandre på grunn av rase, ideologi, landtilhørighet og ”for frihet”. Vi mennesker er rare vi, så mye hat og ondskap, så mye sterke tanker og vilje til å dø for tomme ting, men samtidig, så mye kjærlighet og lidenskap, så mye viljestyrke og mot til å få til gode ting. Som en rase er vi som et lite barn som ser alt i svart hvitt, det er enten eller og vi handler etter instinkt og følelser fremfor logikk og rasjonell tankegang.
Jeg har alltid vært, og er fremdeles, av den tro at man kan ikke ha det ene uten det andre. Man kan ikke hate noen uten å elske noen. Man kan ikke ha mørke uten lys og så videre, men jeg tror kanskje det er på tide med en liten forfining, utbrodering om du vil, her, for det er kanskje ikke så enkelt?
For hvis jeg tror at en person ikke kan hate uten å elske, så sier jeg egentlig også at man ikke kan elske uten å hate, og der får jeg et personlig problem. Jeg kan nå, helt ærlig, uten masker eller drakter, uten følelser eller å måtte tenke meg om, si at jeg ikke hater noen. Men det er flere mennesker jeg føler så sterkt for at du kan kalle det å elske. Jeg elsker livet selv, men jeg hater heller ikke døden, for den er like naturlig som solen. Og da har jeg jo ødelagt min egen tankegang om at det ene kan ikke eksistere uten det andre. Og ikke kan jeg bruke Eli Wiesels ide om at det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet, for jeg vil heller hate noe enn å være likegyldig, men det er jeg kanskje ikke? Det er nok vårt lodd i verden at vi aldri helt kan forstå oss selv, verken som individ eller som enhet, men, et lite men, kanskje trenger vi ikke tenke på verden slik? Kanskje verden ikke er avhengig av alle motsetninger for å fungere? Det er ikke sikkert vi trenger en serie med motsetninger som fyller hverandre ut for at det skal henge sammen. Kanskje verden kan være bare god og like fullt gå fremover? Dette er en fin tanke, fordi det betyr jo at det faktisk er et reelt håp og ikke bare fantasi, når vi snakker om fred på jord og like muligheter og rettigheter for alle mennesker.
Det er kanskje noe i at vi trenger det onde for å kunne definere det gode, slik vi trenger mørke for å vite hva lys er. Men det er teorien. I praksis så funker det kanskje helt fint å bare ha gode mennesker som bare vil gode ting. I praksis kan solen stå på himmelen hele dagen og natten, og vi vet fortsatt hva lys er og hva mørke er, selv om vi bare har det ene.
Kanskje vi skal prøve det? Verden er ikke absolutt, men den trenger ikke være ikke-absolutt heller.
HP.
Kanskje vi skal prøve?
Categories: HP logg | No Comments »
HP logg del 78
By hp | July 10, 2008
HP logg del 78. torsdag 10. Juli 2008, kl. 01.53 CET, Trondheim
Jeg lurer på hva som skal skje i morgen… jeg lurer på hva fremtiden vil bringe. Men det er vel noe av det som er finest med fremtiden, at vi ikke vet hva som kommer til å skje. Da har vi ingen grunn til å nøle, vi kan stride frem i full selvsikkerhet om at uansett hva vi gjør så kan vi uansett ikke vite hva som kommer til å skje.
Folk planlegger liv og skaper seg ambisjoner om penger og rikdom. Noen kommer dit, andre ikke. Noen fordi de vil men ikke klarer det, og noen, fordi de ikke ønsker det. Ikke alle ambisjoner handler om materielle verdier eller å ha berømte venner. For noen handler det om å gjøre gode ting, inspirere andre, undervise, lære, og kanskje viktigst av alt, leke. Det å ha det moro. Det er viktig det.
Jeg er ikke akkurat gammel og grå, og vet nok ikke så meget om livet og i alle fall enda mindre om hva det skal bringe. Men moro skal det bli. Lek skal det bli. Mye. Det å kunne, med all ærlighet, med all oppriktighet, kalle seg et evig barn, det er en ambisjon det. Det er et mål på virkelig suksess. Og det var derfor jeg kom til dette poenget, jeg leste at de trenger en ny legobygger i Billund i Danmark… jeg kan gjerne ta jobben jeg. Det hadde vært moro.
Jeg lurer sånn på hva som skal skje i morgen. Jeg får vel gå til sengs for å finne det ut. Håper det blir moro.
HP.
Husk å leke litt hver dag.
Categories: HP logg | No Comments »
HP logg del 77
By hp | May 12, 2008
HP logg del 77. mandag 12. mai 2008, kl. 01.50 GMT, Liverpool
Observasjoner. Om det å reise.
Ikke om den korte reisen. Ikke om reisen fra sted til sted og ikke om reisen fra land til land. Men om reisen fra hjerte til hjerte. Reisen som fører oss dit vi skal. Om livet. Reisen som ender samme sted for oss alle.
Den fører oss mange plasser, steder vi ikke visste fantes, steder vi ikke vil besøke og steder vi aldri drømte om å få se. Gode ting og vonde ting, alt dette er livet. Av og til er det likevel vanskelig å se veien som ligger foran oss. Vi vet hvor vi ønsker å dra, men vi er ikke sikker på hvilken vei som fører dit. Og av og til ser vi en liten del av veien, men ikke hvor den fører, og kanskje er vi redd for tanken på det ukjente, vi foretrekker å følge en kjent vei, en tryggere vei, fremfor det å gå det usikre i møte.
Livet er ikke rettferdig. Men det er ikke urettferdig heller. Livet er akkurat slik det skal være, vi ender alle opp der vi er ment og det som skjer, skjer fordi det var det eneste mulige utfallet av samtlige erfaringer i livet frem til det punktet. Om det er rettferdig eller urettferdig handler om perspektiv. Alt handler egentlig om perspektiv, sånn på en eller annen måte.
Veien er kanskje uklar når man står alene nede på bakken og prøver å se fremover, men kommer man opp i høyden ser man ofte at det finnes ukjente stier mellom flere veier, kanskje leder alle veiene til det samme målet, men med forskjellige stoppesteder underveis?
Forhåpentligvis kan man gjøre denne reisen så god som mulig, uten å angre på for mange ting ved veis ende. Man kan håpe at når broder død kommer en sen høstdag om mange år, så kan jeg reise meg opp, stå, og si, intet vil jeg ha ugjort, for alt som er gjort har ført meg hit jeg er i dag, og det er god ting. Jeg kan håpe at da, når jeg for første og siste gang i livet, kan se tilbake på hele livet, så kan jeg si at jeg ikke angrer på at ting ble som de ble, og at jeg gjorde det riktige ved livets viktige veikryss. Jeg gikk den ukjente veien.
Livet ender på samme sted for oss alle. Heldigvis. I mellomtiden skal vi gå ukjente stier, klatre nye fjell, seile fremmede hav og kjempe gode slag. Heldigvis har vi hele livet på oss. Heldigvis.
HP.
Andre stjerne til venstre og rett frem til morgengry.
Categories: HP logg | No Comments »
Hmm x2
By hp | April 19, 2008
Sånn til innformasjon så er det visst problemer med serveren min som gjør at jeg ikke får oppdatert den engelske versjonen av siden. Den norske går tregt den også egentlig, siden vi er inne på det. Ikke at jeg har noe å oppdatere med, da jeg er helt tullete opptatt med skole og jobb for tiden. Vi får håpe det blir tid til noe filosofisk fiksfakseri i løpet av tiden som kommer, slik at hjernen ikke dør helt ut…
Ha moro.
Categories: Siste nytt | No Comments »
HP logg del 76
By hp | February 10, 2008
HP logg del 76. søndag 10. februar 2008, kl. 01.19 GMT, Liverpool.
Som en ivrig student av Paulo Coelho og hans filosofi, tenkte jeg å dele noe av min fasinasjon og forståelse (om jeg skal være freidig nok til å påberope meg noe slikt) av denne mannens tankegang. Som alt annet, så ender det nok opp med å bli en filosofisk diskusjon med meg selv om hvorfor jeg synes dette er så viktig. Og så klarer jeg sikkert å få med minst en populærkulturel referanse her også!
Coelhos reise gjennom livet handler om å kjempe den gode kamp. Om å være en lysets kriger. Det hele handler om å leve slik du virkelig ønsker, og å frigjøre deg fra alle krav, forventninger, begrensninger og ideer om hva du skal være og hva du skal gjøre. Det handler om å ikke gi slipp på sine drømmer men å ønske så sterkt at hele universet gjør alt for at du skal få drømmen din oppfylt. Det handler om at du kan ikke egentlig elske et annet menneske før du har mot til å gi slipp på dem.
Mennesker går gjennom livet og godtar det lille de får, de gir opp. De setter seg ned og tenker, ’jeg skal være fornøyd slik jeg har det’ når livet har så mye mer å tilby. Livet ønsker deg all lykke, men du må være forberedt til å kjempe den gode kamp for å komme dit.
Som trofast leser av Nemi husker jeg samtalen med Alice Cooper som fantasivenn der hans råd er å gå ut i verden og være fri og grusom. Sett med riktige øyne så er dette et fantastisk råd å følge, for først når du har mot til å være fri og grusom, vil du finne det du egentlig leter etter.
Fri som i total frihet fra alt. Frihet fra mennesker og samfunn, fra ting og verdier, fra idealer og konvensjoner. En total frihet der du aksepterer deg selv for den du faktisk er dypt innerst i ditt hjerte, en frihet som knytter deg til dine sjelefrender på en måte som ikke trenger fysisk eller litterær beskrivelse, en total frihet som fører til forståelse og respekt av andre mennesker på et helt grunnleggende plan. Frihet som i løsrivelse fra alt du har blitt oppdratt til å tro er rett.
Grusom, ikke mot andre, men mot deg selv. Vi er svake av natur når det kommer til følelser, mennesker er ikke skapt for å tåle hjertesorg eller tap av en du har kjær. Vær grusom mot deg selv, ikke bind den du elsker fordi du vil være sammen, finn mot nok til å gi slipp på alt, også den du vil dele livet med, så finner dere sammen til slutt uansett. Fordi livet vil deg alt godt. Vær grusom så du kan reise uten å se deg tilbake, vær nådeløs mot ditt eget hjerte slik at det blir rent og sant. Godta ikke at du lyver for deg selv.
For det er her Coelho har et poeng. Mennesker bruker livet sitt på å lete etter lykke, kjærlighet og suksess, uten å se i seg selv. Først når du ikke er bundet til noe kan du være tro mot det du holder høyt i livet. Den som ikke har noe å tape har ikke noe å kjempe for, den som har alt å tape kjemper den gode kamp.
Elsk din skjebne, vær fri og grusom, en lysets kriger!
HP.
For alt.
Categories: HP logg | No Comments »
HP logg del 75
By hp | January 22, 2008
HP logg del 75. lørdag 29. desember 2007, kl. 22.46 CET, Trondheim.
Brødristern min.
I det nye fiffige bladet “fet lyd” som jeg fikk hos HI FI klubben her i Trondheim påstås det at man ikke kan ha et lidenskapelig forhold til brødristern sin, men derimot at man kan ha det til stereo anlegget. Hvem bryr seg om sånt tenker du kanskje? Vel, jeg har lidenskapelige forhold til mange dupeditter, om ikke brødristern (som jeg forøvrig ikke har for tiden…) så kanskje te-kanna og f.eks harddisken min.
Jeg er en sta og trofast tilhenger av Isac Aasimovs ide om ‘the ghost in the machine’, tilfeldige deler kode, kortslutninger eller sammenfallinger som fører til uventet oppførsel som av og til har svært besynderlige resultat. Enkelte ganger kan man gå så langt som å kalle det en sjel i maskinen, noe som er ganske kontroversielt for noen, da det er snakk om livløse ‘ting’ som ikke har noe av det vi kaller liv. Men må man ha liv for å ha sjel? Det er jo noe høyst menneskelig å snakke om liv og sjel, noe som i seg selv gjør spørsmålet problematisk, da vi bare kan definere liv og sjel ut i fra vår egen forståelse, som jo ikke trenger å være korrekt, sånn rent universelt sett.
Jeg henger derfor med Jeremy Clarkson når han sier at maskiner, ting, for noen, livløse objekter, kan ha en slags sjel. En Ferrari F40, en Rolls Royce Phantom II, SR-71 Blackbird og en NAD 3020, og mon tro om ikke de få Concordene som nå står og samler støv føler seg litt oversett, de var jo tross alt best og raskest på det de gjorde, og så ble de satt på bakken. Trist i seg selv. Joda, ‘ting’ kan ha en slags sjel, de har følelser på et plan og vi har følelser for dem som gjør noe med oss, vi blir triste, glade, hennrykte og forferdelig engasjertr når vi snakker om og opplever dem!
Ting som er så fascinerende må ha en slags sjel. Er det ikke sjel i kunstverk som Mona Lisa og Skrik? I Paulo Coelhos Pilegrimsreisen eller i Mozarts Requiem? Mange vil si at i verk med så mye følelser og lidenskap så blir noe av skaperens sjel igjen, og på den måter erverver verket sin egen sjel. Er det ikke så like mye sjel i Ferrarien som det tok Enzo og Farrina 20 år å skape? Flyet som så vidt fikk begynt karrieren sin før det ble satt på bakken? Og er det ikke da like mye sjel i en datamaskin som noen har skapt, i de tusenvis av timene som er brukt på å skrive operativsystemet du bruker for å kunne lese denne e-posten?
Og hvis så er tilfelle, kan man da ikke en dag oppleve at en linje tilfeldig kode på en datamaskin eller på Internett selv fører til en abnorm handling som igjen resulterer i noe som vi kan identifisere som sjel. Jeg tror vi kan bli knyttet til ting for mer enn materiell verdi og nytte, vi kan finne følelser i ting og opplevelsen av dem som gjør noe med oss som menneske, og det igjen vil drive oss til å skape mer, av lidenskap, og den lidenskapen vi legger igjen i ting vi skaper vil oppfattes som sjel, og gi grobunn for flere følelser og sterke opplevelser.
HP.
Uten brødrister, men hadde jeg hatt den, så hadde det vært et lidenskapelig varmt forhold. Helt sikkert.
Categories: HP logg | No Comments »
HP logg del 74
By hp | January 22, 2008
HP logg del 74. torsdag 25. oktober 2007, kl. 01.09 GMT, Liverpool.
Om fotball og organisasjonsarbeid.
Dette er nok andre gangen i hp logg historien at jeg nevner fotball, og det må jeg jo få lov til. Nå skal jeg ikke påberope meg å være ekspert på noe som helst innen den idretten, for det er jeg ikke. Det kan tenkes at jeg snakker om organisasjonsarbeid, og selv om jeg ikke er en ekspert der heller så kan det vel sies at jeg har nok erfaring til å uttale meg på en faglig akseptabel måte.
Dere skjønner, for de som ikke følger med, det har vært mye rot rundt vårt kjære fotballag fra Trondheim de siste dagene, Rosenborg. Ikke tok de seriegull i år (gratulerer Brann!) og så er det visst rot og styr med trener og sportsdirektør. Ikke en ideell situasjon for noe organisasjon at menneskene på lederplan krangler seg i mellom, det har en tendens til å skape bråk nedover i rekkene også.
Men så skjer det altså (igjen egentlig…) de går hen og slår et av de beste klubblagene i Europa, og vips, så er treneren plutselig litt mer aktuell igjen… av på av på av på… dette ubesluttsomhetstullet må de slutte med nå. Det skader jo bare deres egen organisasjon og ikke noe annet.
Og så før de tar en beslutning så hjelper det kanskje å huske at Rom ble ikke bygget på en dag… det tar tid for en ny leder å etablere tillit, system og metoder som fører til suksess. En leder må få tid på seg før han kastes på grunn av mangel på suksess. Også i fotball.
Jeg ville tro dette var ganske opplagt, men av og til så virker det ikke slik.
Og siden Skutle, Eggen og Tørum helt sikkert (ikke) leser dette, når dere setter dere ned rundt kaffebordet i morgen… husk at i kveld var det Tørums Rosenborg som vant.
HP.
Vårt Rosenborg.
Categories: HP logg | No Comments »
« Previous Entries